Harry Potter and the Deathly Hallows pt. 1

Jeg var endelig på kino og så den siste Harry Potter-filmen, en av de mest etterlengtede filmen for min del den siste tiden. Og nå er det fryktelig frustrerende at jeg må vente helt til sommeren for å få sett del to. Meh.

Filmen er regissert av David Yates, som også regisserte de to foregående filmene basert på J. K. Rowlings populære bokserie.

Filmen tar for seg første halvdelen av den siste Harry Potter-boka, og for min del taler det til filmens fordel. Ved å dele boka inn i to filmer, har det blitt mulig å gjennomgå handlingen på en god måte.

Her forlater Harry, Hermione og Ron Hogwarts, og drar i stedet ut i verden for å finne Voldemort og tilintetgjøre ham. Det er disse hendelsene del 1 i hovedsak tar for seg, og filmen blir dermed mest en studie av forholdet mellom disse tre vennene. Ytre hendelser er satt mer til side, og i hovedsak blir nok de spart til andre delen. Mange vil nok føle at filmen blir en veldig lang campingtur, og lite annet, men de fleste som synes dette er nok de som ikke har lest bøkene, eller har et sterkt forhold til de fåregående filmene. Filmen fungerer dessuten dårlig på egenhånd, i motsetning til de første filmene i serien. Jeg synes likevel ikke det er en svakhet, dermiot er det en styrke.

Flere av de forrige filmatiseringene av bøkene, særlig The Half-Blood Prince, The Order of the Phoenix og The Goblet of Fire, preges av å være for lange til å kunne fungere for en film på to timer, og blir på mange måter kun oppsummeringer av svært detaljerte bøker. I så måte er denne filmen motsatt. Filmen er tidvis dvelende og noe langsom (på en bra måte), og bygger dermed opp stemningen før stormen (som kommer i siste del).

Mange av scenene står og faller på talentet til de tre hovedrolleinnhaverne Daniel Radcliffe, Emma Watson og Rupert Grint, og det er derfor bra at de gjennom de syv filmene har vokst enormt som skuespillere. Særlig synes jeg det gjelder Grint. Hans prestasjon som frutstrert forelsket tenåring veksler rakst mellom morsomt, tragisk og rørende. Fordi filmen ikke foregår på Hogwarts School of Witchcraft and Wizadry, blir mye av det magiske bakteppet borte. I stedet for rar magi, går mye av hovedfokuset over til karakterene. Dette gjør dem i min mening sterkere og tydeligere.

Andre scener spiller mye på humor – scenene hvor karakterene tar i bruk Polyjuce potions for å forkle seg som andre mennesker er ubetalelige og letter mye på stemningen i filmen.

I et forsøk på å forvirre Voldemorts tilhengere, blir flere av Harrys venner magisk forkledd som ham i en av filmens morsomste scener.

Filmserien har etterhvert utviklet seg til å bli en «who’s who» i britiske/irske skuespillere (pluss noen andre nasjonaliteter), der alt som kan krype og gå av store navn har både større og mindre roller. Nye for denne filmen er blant andre Bill Nighy (som magiminister Rufus Scrimgeour), Rhys Ifans (som Lunas far Xenphilius Lovegood) og Peter Mullan (som dødseteren Yaxley). Alle gjør det meste og beste av innsatsene, selv om rollene er små.

Jeg setter også stor pris på at de har brukt tid på å virkelig fortelle eventyret om De Tre Brødrene (som faktisk er viktig for historien). I stedet for å overfladisk gjenfortelle denne historien, er den fortalt i sin helhet, understreket av en fantastisk animasjonsfilm skapt av animasjonsstudioet Framestore og regissert av Ben Hibon. Animasjonene ser ut til å være inspirert av øst-europeiske dukkeanimasjoner, og er så frydefull og se på at den kunne vært utgitt på egenhånd.

Døden og den yngste broren i eventyret om De Tre Brødrene.

Alt i alt var filmen gøy å se, og særlig Potter-fans vil nok i stor grad like den. Filmen er gjennomarbeidet, og er fullt i tråd med boka. I motsetning til de foregående filmene er det ingenting her jeg synes er utelatt, karakterene og bihistoriene får her lov til å komme fram skikkelig. Når det er sagt kommer jeg til å bli virkelig skuffet om ikke Snapes historie tas skikkelig tak i i neste del. Er det flere Potter-glade mennesker enn meg som syns det var merkelig hvordan hans, for den overordnete historien, ganske viktige fortid har blitt elendig oversatt til film? Jeg snakker særlig om Snapes verste minne fra the Order of the Phoenix og hvor lite han var med i og forklart i the Half-Blood Prince (med tanke på at filmens tittel henspiller på ham).

Uansett er dette en film jeg sterkt vil anbefale for alle som liker dette universet. Personlig synes jeg kanskje denne filmen er den sterkeste (selv om jeg liker best The Goblet of Fire blant bøkene). Det kommer til å bli trist når siste filmen blir satt opp på kino, og vi dermed ikke vil få sett flere filmer. Heldigvis kan man jo lese bøkene igjen og igjen.

Advertisements

Om Jennukka
Medieviter med hovedfokus på film. Interessert i film, musikk og litteratur, og det er det jeg i hovedsak kommer til å skrive om her. Det vil være en blanding av nytt og gammelt, en del jeg liker og enkelte ting som jeg kanskje ikke syns er så bra.

5 Responses to Harry Potter and the Deathly Hallows pt. 1

  1. knirk says:

    Jeg gleeeeeeder meg noe helt vanvittig til å se denne filmen. At de har med historien om brødrene var godt å høre, for det har bekymret meg. Den er, som du sier, viktig.
    Ellers må jeg takke for to gode kommentarer i bloggen min.

  2. De siste harri pottene mine har sølv dekor rundt kanten og litt kruseduller på siden, men det er kanskje ikke de denne filmen handler om…

  3. Magnus says:

    He he, morsom kommentar av Terttu.

    Kjempebra blogginnlegg om kjedelig film. Jeg sovna iallfall. Men det er sikkert fordi jeg ikke har lest boka!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: