Harper’s Island – Hvis Agatha Christie skrev slashere

Harper’s Island må være noe av den mest spennende tv-serien som har vært vist de siste 10 årene. Serien, som ble laget av Ari Schlossberg for kanalen CBS og vist på tv i 2009, er virkelig et solid stykke arbeid innen thriller/mysterie-sjangeren. At serien kun var ment for å vare i en sesong med bare 13 episoder, hjalp nok på å holde intensiteten og spenningen oppe. Serien ble lansert som en slags blanding av Skrik-filmene og Agatha Christies flotte og klaustrofobiske bok Ti små negerbarn, en beskrivelse jeg synes er ganske beskrivende.

Handlingen tar for seg et bryllupsfølge som drar til sommerøya Harper’s Island for å ha en ukes feiring før vielsen. Brudeparet, Henry og Trish, tilbragte somrene sine her, og har derfor gode minner fra stedet. Dette kan ikke sies for Henrys beste venninne Abby, som kommer fra stedet, men ikke har vært der på 7 år. Den gangen gikk en seriemorder ved navn John Wakefield løs på lokalsamfunnet og drepte flere mennesker, blant annet Abbys mor. I et forsøk på å beskytte Abby, sendte derfor faren hennes, stedets sheriff, henne vekk. Full av bitterhet over farens avgjørelse, og fremdeles relativt traumatisert, kommer derfor Abby motvillig tilbake for å feire bestevennen. Selvfølgelig går det ikke lang tid før bryllupsgjestene blir drept, en etter en, i John Wakefields ånd. Problemet er at Wakefield ble drept av sheriffen 7 år tidligere, så hvem er morderen denne gangen?

Bilde laget for markedsføringen av serien, der alle karakterene er beskrevet med navn og deres relasjon til hverandre. Etterhvert som episodene ble vist, ble ofrene krysset ut.

Det er bare å si at dette er ganske sterke saker. Mordene er, i ekte slashertradisjon, både kreative og makabre – og ikke uten et visst glimt i øyet. Og de starter raskt, allerede i første scene – en scene som vil få de fleste til å gispe. I tillegg blir mordene tildlig i serien godt skjult, slik at ingen av de gjenlevende skjønner hva som skjer, og derfor fortsetter feiringen som om ingenting har skjedd. På denne måten får vi god tid til å bli relativt kjent med persongalleriet, som er ganske stort. Når det er sagt, er personene stort sett relativt karikerte: hovedpersonen Abby er den typiske «skikkelige» jenta som stort sett alltid har hovedrollen i slashere, vi har den sedvanlige gjengen med festglade venner, flørtende blondiner, kjipe gutter fra lokalbefolkningen, snobbete svigerforeldere, et par svarthårede freaks og et stk. creepy unge.

Når mordene endelig skjer åpenlyst, ca halvveis ut i serien, forandres tonen fullstendig. Øya skifter fra å være et deilig, solfylt feriested til å bli regnfylt, mørkt og klaustrofobisk -samtidig som karakterene finner ut at de er blitt fanger på øya og ikke kan forlate den. Paranoiaen blir til å ta og føle på, mens vi blir sittende å gjette på hvem som kan stå bak altsammen. Det er her slektskapet til Agatha Christie er tydeligst. Den skumle barnestemmen som sier ordene «one by one…» i introen til hver episode, henspiller til barnereglen som er grunnlaget for den overnevnte Christie-boka. Ettersom en etter en blir drept på alle mulige måter, prøver vi å finne en logikk bak det hele. Samtidig legges det hele tiden ut falske mistanker mot de forskjellige, noe som opprettholder en viss forvirring.

Cameron Richardson (Chloe)

Skuespillerne gjør habile tolkninger av karakterene. Det er ingen virkelige store stjerner med i serien, selv om flere har solide karrierer som tv-skuespillere. For min del synes jeg det er en styrke for serien at ansiktene slik sett er relativt «anonyme» – vi får fokusert mer på karakterene. De fleste av dem blir i tillegg spilt med en slik intensitet at det nesten er hjerteskjærende å se, særlig når man vet hvilken skjebne som venter dem.

Hvis du liker mysterie – og spenningsserier, sammen med litt blod og gørr, er dette virkelig en serie det er verdt å få med seg. Den er relativt lett å få tak i på dvd, jeg kjøpte min boks på Amazon. I tillegg er det greit at det bare er en sesong, så man ikke behøver å bruke altfor lang tid på den før det hele blir løst.

Advertisements

Om Jennukka
Medieviter med hovedfokus på film. Interessert i film, musikk og litteratur, og det er det jeg i hovedsak kommer til å skrive om her. Det vil være en blanding av nytt og gammelt, en del jeg liker og enkelte ting som jeg kanskje ikke syns er så bra.

3 Responses to Harper’s Island – Hvis Agatha Christie skrev slashere

  1. siljeblomst says:

    Harpers Island så jeg i en jafs ei helg. Kjempespennende!

    • Jennukka says:

      Enig! Jeg så den da den gikk på tv2zebra, og synes det var en evig pine å vente en hel uke på neste episode. Men det var verdt det 🙂

  2. Magnus says:

    Dette var en skikkelig bra anmeldelse av en fantastisk spenningsserie. Jeg pleier ikke å bli hekta på tv-serier, men med denne så kunne ikke onsdagskveldene komme fort nok! Jeg syns du har vært veldig flink til å peke på hva som gjør serien spennende, fikk litt av den samme opplevelsen som da jeg så serien. Klaustrofobisk og nervepirrende!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: