Terry Gilliams «Brazil» – En dystopisk samfunnsskildring av en overbyråkratisk verden.

Brazil er filmregissøren og Monty Python-legendens Terry Gilliams mesterverk fra 1985, en retro-futuristisk film noir sterkt inspirert av George Orwells 1984.

Vi befinner oss i et overbyråkratisk samfunn hvor teknologien og papirmøllene råder. Jonathan Pryce spiller Sam Lowry, en vanlig, lavere byråkrat som bruker tiden på å drømme om den perfekte kvinnen og et fredelig liv langt unna det klaustrofobiske samfunnet han lever i. Hverdagen hans blir imidlertid forandret da han oppdager en administrativ feil som fører til arrestasjonen og drapet på feil mann; en trykkfeil på et arrestasjonsskjema sender politiet etter en Archibald Buttle, i stedet for den såkalte terroristen og samfunnsfienden Archibald Tuttle. Lowrys forsøk på å få en klarhet i saken setter ham på sporet av kvinnen fra dagdrømmene hans, men gjør ham også til et offer for byråkratiet han er en del av.

Brazil er en fantastisk svart komedie og en beinhard satire over samfunnet. Både byråkrati, shoppinghysteri og vanvittig utseendefiksering får gjennomgå. Her kan ingenting gjøres uten utfylling av x antall skjemaer, til så ekstrem grad at byråkratiet har fullstendig undertrykt samfunnet. I tillegg blir enkeltindividet totalt fratatt all ansvarsfølelse. Når skjemaene tar over enhver individuell avgjørelse, kan heller ingen regnes for å stå bak avgjørelsene. Her er det heller ingen personer som er den store skurken bak det helle, det er samfunnet og byråkratiet selv. Karakterene er kun brikker i et ekstremt klaustrofobisk miljø. Likevel er det få som egentlig ser ut til å bry seg med dette. De fleste ser ut til å være såre fornøyd med verdens tilstand. Michael Palins godmodige tolkning av den torturglade bøddelen Jack og Katherine Helmond som Sam Lowrys plastisk kirurgi-avhengige mor er virkelige herlige eksempler på dette. Den fullstendige avslappetheten og lykken som karakterene ser ut til å omgi seg med er bisarr, og står også for mye av filmens humor.

Plastiske operasjoner blir lite fristende, men også ganske festelige, etter å ha sett Brazil.

Gilliam er mest kjent for, i tillegg til den svarte humoren, de ekstremt visuelle filmene sine. Han har en helt spesiell evne til å skape fantasiverdener som virkelig overgår det meste. I Brazil kommer dette talentet til rette. Her er den marerittaktige skyskraperbyen nydelig utformet, særlig understreket med kraftige over – og undervinklinger, lange skygger og mørke. Når karakterene i tillegg går kledd i retro 40-tallsstil, blir hyllesten til film noir særlig tydelig. Hvert eneste bilde er så til de grader gjennomført at det nesten kan ta pusten fra deg. Særlig gjelder det i skildringene av Lowrys dagdrømmer: detaljrikdommen er slående.

Filmen er også spesielt kjent for Gilliams store problemer med studioet under produksjonen og lanseringen av filmen. Hans visjonære stil og uttrykk er svært kostbar, og Gilliams filmer er i utgangspunktet regnet for som smale for det store publikumet i USA. Når avslutningen på filmen i tillegg er såpass mørk som den er, steilet studioet. Lanseringen ble satt på vent, og slutten ble omredigert til å bli lykkelig – mot Gilliams vilje. Gilliam svarte med en svært effektiv kampanje som endte med at hans versjon ”vant” kampen, i hvert fall til en stor grad. Studioets versjon havnet på vhs rundt om i USA, og har ført til at mange har sett en uautorisert versjon. Dette skal nå heldigvis i stor grad være rettet opp, og kjøper du en europeisk variant eller Criterion-versjonen av dvd’en, er du garantert å få filmen slik Gilliam ønsket at den skulle være.

Filmen har fått en svært trofast kult-følgerskare, og blir regnet som en moderne klassiker – særlig fordi den er en såpass god satire over det moderne, vestlige samfunn. Dessuten er den et must for alle som elsker Monty Python-gjengen, kunstferdig film og svarte komedier. Brazil bør dessuten sees på stor tv eller lerret: filmfotoet og detaljene i hvert bilde er så fantastisk at man må se det ordentlig. Legg forresten merke til Robert deNiro i rollen som Archibald Tuttle. Rollen er liten, men en ordentlig godbit.

Advertisements

Om Jennukka
Medieviter med hovedfokus på film. Interessert i film, musikk og litteratur, og det er det jeg i hovedsak kommer til å skrive om her. Det vil være en blanding av nytt og gammelt, en del jeg liker og enkelte ting som jeg kanskje ikke syns er så bra.

2 Responses to Terry Gilliams «Brazil» – En dystopisk samfunnsskildring av en overbyråkratisk verden.

  1. knirk says:

    Jennukka, du må ikke slutte å skrive selv om verden ble mørk. Savner innleggene dine.

    • Jennukka says:

      Hei, tusen takk for det 🙂
      Joda, flere innlegg kommer, snart! Er bare midt i en flytteprossess for tiden, så er litt vanskelig å konsentrere seg om skriving nå. Men innlegg er på vei.

      Setter pris på hyggelige kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: