Drag me to Hell – en herlig tur til helvete

Skrekkregissøren Sam Raimi gjorde seg viden kjent på 80-tallet med Evil Dead-trilogien Evil Dead 1, Evil Dead 2 og Army of Darkness. Her var varemerket intens skrekk med mange skvetteeffekter og demoner som make up-avdelingen virkelig må ha kost seg med å lage.

I senere år har Raimi rotet seg midlertidig bort i Spiderman-filmene. Derfor var det virkelig gøy for skrekkfilm-nerden meg at han gikk tilbake til røttene sine igjen med filmen Drag me to Hell fra 2009. Dette er overdreven og humoristisk gørrete skrekk helt i tråd med Raimis tidlige filmer: selv de skumleste scenene er laget med et merkbart glimt i øyet, og smilet ligger like løst som grøsset.

Filmen handler om lånekonsulenten Christine, som i et forsøk på å imponere banksjefen, nekter å forlenge lånet til en gammel dame. Damen viser seg dessverre å være en gammel heks, og som straff får Christine en grusom forbannelse kastet over seg. I løpet av de neste tre døgnene vil hun bli plaget av en slem demon som til slutt vil ta henne med til Helvete hvor hun må tilbringe resten av evigheten. Ikke særlig festlig for Christine, med ande ord. I desperasjon kontakter hun et medium for å kvitte seg med utysket, men dette er ikke bare lett. Særlig så lenge hun fortsetter å bli plaget og hjemsøkt til en hver tid av døgnet, og på de fæleste måter.

Dette er en film jeg virkelig koste meg med. Alison Lohman imponerer i rollen som Christine. Hun har sjelden fått de virkelig store filmrollene, men hun får vist seg som skuespiller her. Christines despereasjon er virkelig til å ta og føle på. Spesialeffektene og sminken er dessuten en fryd. Vanligvis har jeg mest sansen for skrekkfilmer med minimal bruk av effekter, men her var de virkelig godt inkorporert i handlingen. Dessuten er de virkelig dyktig gjort. Alt understreker til fulle Christines personlige mareritt ettersom filmen utvikler seg.

Dessuten: sminken på den gamle heksa mrs. Ganush er verdt mye av filmen! Mye av humoren/skrekken er også knyttet til henne. Karakteren utvikler seg utseendemessig hele tiden i filmen, noe som gjør at vi aldri helt kan være forberedt på hva som venter oss. Sjokkeffektene kommer også støtt og stadig. Vi får sjelden slappe av. Intensitetenkurven stiger drastisk, men ettersom humoren alltid ligger der, blir filmen en skikkelig underholdningsfest framfor bare hjerteskjærende skrekk.

Filmen vil nok bli liggende høyt på lista mi over gode skrekkfilmer.

 

 

Advertisements

Om Jennukka
Medieviter med hovedfokus på film. Interessert i film, musikk og litteratur, og det er det jeg i hovedsak kommer til å skrive om her. Det vil være en blanding av nytt og gammelt, en del jeg liker og enkelte ting som jeg kanskje ikke syns er så bra.

2 Responses to Drag me to Hell – en herlig tur til helvete

  1. En av mine absolutte yndlingsfilmer! Og en av de få filmene jeg faktisk har giddet å kjøpe fremfor å se på nett. Elsker måten den får meg til å både le, gråte, skvette og få den litt mer langvarige grøssen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: