Great Expectations

Som bokelsker kan man vanskelig unngå å komme over Charles Dickens på et eller annet tidspunkt. Dickens er en av de virkelig store gigantene i verdenslitteraturen, og en av de fremste skildrerne av victoriatidens England. Hans kombinasjon av humor og beskrivelser av sosial nød er unik. Samtidig har flere av karakterene fra bøkene hans gått inn i litteraturhistoriens skattekammer. Great Expectations, eller Store forventninger som den heter på norsk, ble første gang utgitt i 1860. Den er en av Dickens aller mest kjente bøker – og en bok som virkelig bør leses. Det er en såkalt dannelsesroman,  som tar for seg oppveksten og utviklingen til vår hovedperson, Pip, skrevet som et langt tilbakeblikk.

Vi kastes umiddelbart inn i handlingen da vi treffer den foreldreløse Pip første gang som ganske liten gutt. Da han besøker foreldrenes grav blir han overfalt av en rømt straffange som skremmer det stakkars barnet til å stjele mat til ham. En hendelse som traumatiserer Pip til skyld – og skamfølelser i lange tider.

Pip vokser opp hos sin mye eldre og lettere sadistiske søster, og hennes milde, hjertegode mann Joe Gargery. De lever under enkle og sparsommelige kår på landsbygda; Joe er smed, noe som ifølge hans kone aldri vil bli bra nok og har gitt henne mye ulykke i livet.

Men lykken skal i det minste se ut til å gå Pips vei. I første omgang blir han valgt ut til å bli besøksvenn og lekekamerat for adoptivdatteren til den rike og sære miss Havisham. Miss Havisham ble for mange år siden forlatt av sin forlovede på bryllupsdagen – en hendelse hun har opplevd som så ydmykende at hun aldri siden har gått ut av huset sitt. Hun har låst seg inne, fremdeles ikledd brudekjolen og med brudekaka stående på bordet. Adoptivdatteren Estella har hun tatt til seg kun for å oppdra henne til å hevne seg på alle menn. At Pip kun er tilkalt for å være en del av dette syke spillet er noe han selv aldri ønsker å innse. I stedet forelsker han seg helt og holdent i Estella, som besvarer hans hengivenhet med spott og hån.

Scene fra boka: Den uskyldige Pip utsettes for kontinuerlige ydmykelser.

Disse besøkene hos miss Havisham varer over flere år, og gjør Pip så skamfull over sin egen bakgrunn at det fullstendig overskygger hans forhold til Joe, som til da har vært hans eneste venn. Det eneste Pip ønsker er å kunne bli fin nok for Estella. Muligheten kommer i form av miss Havishams advokat. Advokaten forteller at en ukjent velgjører (som forblir ukjent gjennom store deler av boka) ønsker å gi Pip store rikdommer, og dermed gjøre ham til en ordentlig herre. Overbevist om at det er miss Havisham som gir ham pengene så han kan gifte seg med Estella, tar Pip pengene med glede – og forlater det hjemmet og familien han skammer seg sånn over, for å flytte til London.

Livet i London er naturlig nok nye muligheter og store forventninger. Han treffer nye venner, og mennesker som ikke er like trivelige. De som kjenner sin Dickens vet at han aldri beskrev London kun fra de beste sider. Selv om Pip er blitt en gentleman, og dermed kan bevege seg i de beste kretser og blant de fineste av mennesker, blir det aldri helt slik i en Dickens-roman. De fineste menneskene er å blir ubrukelige karikaturer og uforbederlige sadister. Samtidig er den sosiale nøden blant de laveste i samfunnet beskrevet med nitidig nøyaktighet. Gjennom advokaten mr. Jaggers blir Pip vitne til rettsaker og dømtes villkår. Livet som gentleman viser seg også å ikke være så enkelt og problemfritt som han trodde. Selv nå gir økonomien ham store problemer han ikke kunne forutse. Pip opplever også farer. Noe skjer, og fortiden innhenter ham. Samtidig som han helt plutselig får vite hvem hans velgjører er, merker han at noen begynner å forfølge ham.

Hvem Pips velgjører er skal jeg ikke avsløre, men omgivelsene rundt oppdagelsen gir Pip et drabelig sjokk som tvinger ham til å vurdere sitt liv, sin oppførsel og sitt forhold til Estella på nytt.

For å si det slik, dette er en flott bok! Her er det nok spenning, humor og herlige karakterer til å virkelig kose seg. Dickens’ moral ligger også tydelig til grunn i historien: hva er det som gir lykke i livet, og vanskelighetene med å finne sin plass i samfunnet. Det jeg likte best i boka er menneskene vi treffer. I tillegg til miss Havisham er særlig er beskrivelsene av Pips søster og svoger mye av det som gjør leseropplevelsen for meg. Dynamikken mellom de tre som familie er utrolig, for å si det mildt. Hvordan ekteparet Gargery endte opp gift er noe jeg alltid har lurt på, og hva er det som gjør at et menneske som mrs. Gargery blir så ondskapsfull? Miss Havisham og Estella forstår man lettere. Jeg synes også at det er interessant at den virkelige gentlemannen i historien på mange måter er den uskolerte smeden Joe Gargery. Han er mild, tålmodig, omtenksom – og prøver aldri å gjøre seg selv bedre eller finere enn han er. Likevel er det ham Pip skammer seg mest over i livet.

Hvis jeg skal si noe negativt om boka, er det at den er tidvis ganske tung – selv ut i fra tiden den er skrevet i. Dickens var en detaljenes mester, og flere steder stopper han opp handlingen kun for å beskrive og beskrive og beskrive. Periodesvis føles det litt slitsomt, i hvert fall i første halvdelen av boka. Heldigvis ble jeg vant til det (jeg har lest veldig mye victoriansk litteratur i mitt liv, og har derfor mindre hemninger mot det enn andre), og andre halvdelen kom jeg mye raskere igjennom. Når det er sagt, om man ikke er vant til å lese på engelsk er nok ikke dette boka å starte med, for språket er tungt. Likevel, dette er en herlig bok. Anbefales!