Weekend – en av årets mest etterlengtede filmer

Igår (15.6.12) hadde Andrew Haighs film Weekend premiere. Jeg så traileren får mange måneder siden, ble frelst og har gledet meg siden. Så igår troppet jeg opp på Ringen kino med sommerfugler i magen og ble ikke skuffet. Dette er et lavmælt, stille karakterdrama av ekte kvalitet.

Vi møter Russell, en beskjeden ung mann bosatt i en nitrist drabantblokk i Nord-England. Han sliter litt med å komme ut av skapet, men en sen fredagskveld treffer han den utadvendte kunstnerspiren Glen på en pub.  De har en one night stand, men dagen etter klarer de ikke å dra hver til sitt og ender med å dele hele helgen sammen i Russells leilighet. Møtet utvikler seg til å bli mer intenst enn noen av dem kunne se for seg, selv om helgen også preges av at Glen skal flytte til USA ved helgens slutt.

Lenge så jeg for meg at filmen kom til å være en romantisk feel good-komedie i stil med Hettie Macdonalds glimrende Beautiful Thing fra 1996. Og på flere måter er den også det. Men der Beautiful Thing er nesten gjennomgående lystig, har Weekend en tristere og mer skittenrealistisk følelse over seg – kanskje mest grunnet de triste og depressive omgivelsene karakterene befinner seg i. Likevel har den mange lyspunkter og tidvis ganske artige perspektiver på livet.

Dette er en film om allmengyldige temaer som forelskelse, identitet og seksualitet. Alt på en så ektefølt møte at jeg tror nesten hvem som helst kan kjenne seg igjen. De to hovedpersonene sliter med hver sine ting, men lever livene sine etter beste evne. Helgen de deler sammen tvinger dem likevel til å ta noen viktige avgjørelser.

De to hovedrolleinnhaverne Chris New og Tom Cullen gjør noen fantastiske prestasjoner. De har gjort svært lite som film – og tv-skuespillere før, men jeg håper denne filmen kan gi dem solide karrierer fremover. I det hele tatt vil jeg si at Haigh (som også er rimelig fersk som regissør/manusforfatter) har laget en skikkelig solid film, og jeg ønsker både ham og filmen all lykke framover.