Tre nøtter til Askepott

Nå som jula er over oss igjen, er det vel rett og rimelig at jeg legger inn et innlegg om en av de viktigeste juletradisjonene for min del: den tsjekkiske filmen Tre nøtter til Askepott, eller Tri orisky pro Popelku som den heter på originalspråket.

Filmen, som er fra 1973 og er regissert av Váklav Vorlícek, har gått sinn seiersgang på nrk hver julemorgen i manns minne. For mange nordmenn, meg selv inkludert, er det obligatorisk å se denne filmen da – ettersom den bidrar sterkt til å ringe jula inn. I Norge har den alltid gått i dubbet versjon, med alle stemmene dubbet av skuespilleren Knut Risan. Selv gikk jeg rimelig lei av dubbingen da jeg var liten, så for et par år siden skaffet jeg meg en udubbet dvd-versjon med engelske undertekster. Gøy å høre skuespillernes stemmer for en gangs skyld, og en stor del av dialogene (som har forsvunnet i den norske oversettelsen) kommer mer til sin rett. Synes jeg da, selv om jeg veit at mange synes Risans stemme er sjarmerende til filmen.

Historien er en tolkning av eventyret om Askepott, historien der den stakkars jenta som etter farens død blir satt til å bli tjenestepike av den onde stemoren og stesøsteren, men som ved hjelp av magiske krefter likevel får dra på slottsball og treffe prinsen. I motsetning til Disney-versjonen kommer ikke hjelpen i form  av en magisk fe, men i form av tre nøtter hun blir gitt i gave. Hver nøtt gir henne mulighet til å dra på eventyr som alle ser ut til å inkludere prinsen. Riktignok er prinsen i denne filmen en rimelig udugelig, bortskjemt og lat fyr, men Askepott klarer med lure triks å få ham til å følge hennes pipe. For Askepott er ingen typisk eventyrpike som tafatt sitter og venter på å bli reddet av en barsk prins. I stedet tar hun selv aktivt tak i sin egen sjebne for å få det slik hun vil. En skikkelig kvinnesakskvinne med andre ord.

Askepott på jakt - og danker ut prinsen.

For å si det slik, dette er på alle måter en flott film. Alt fra skuespillere (særlig hovedrolleinnhaveren Libuse Safránková), manus, musikk og kostymer er til å drømme seg bort i.Vel, særlig er klærne er kule. Her er det kostymer i alle farger og fasonger – som bidrar like mye til humring som til ønske om å eie noen av plaggene selv.

Askepotts stemor står for den mer humoristiske delen av kostymene - men det er mye pent å se på også.

Musikken i filmen har vel inngått som en del av den faste julesangtradisjonen for mange, selv om hverken musikken eller filmen strengt tatt handler om jul. Pytt sann, det er ikke så nøye. Fantastisk nydelig er den, med elementer av pop, østeuropeiske og middelalderaktige toner. Med det vil jeg avslutte med det fineste verket i filmen, sangen Kdepak, ty ptácku, hnizdo más? framført av smørsangeren Karel Gott. Tittelen betyr noe sånt som «hvor har du ditt rede, lille fugl?» – og teksten er et ganske fint dikt som bør leses.

 

 

GOD JUL!